Desember

Det er 5. desember... i dag!

Har fri fra seminar for øyeblikket, grunnet the return of Jonatan. Han skal nemlig underholde barn på Madlasenteret bibliotek i dag! Derfor sitter jeg her, i nummer 47, med hodet oppi deler av klesvasken min. Det er fordi tørkestativet mitt er ødelagt, og løsningen på det ble å henge en hyssing litt sånn på tvers. Takk og lov for tørketrommeler, sier jeg bare, hvis ikke hadde det vært skikkelig stress å se noe her inne!

Jeg er i desembermodus. Skikkelig. Fire ”Julemysteriet”-kapitler er allerede lest, og i dag er en ny desemberdag! ”Amalies jul” skaper en herlig nostalgi hos omtrent samtlige Solborgere, selv om mine snart 20 (!) år gamle øyne ser litt annerledes på det enn de gjorde før. Amalie er litt gal, og Nisseungen har VERDENS største rumpe. Word.

Jeg spiller forresten utelukkende julemusikk nå. Love it. Julestjerna er på plass, og alt annet lys ble dermed overflødig. En miniatyrversjon av en julekrybbe er satt opp, og den første boksen med julekaker er for lengst fortært. Jeg er et julemenneske.
Julebrus er skolens store snakkis, og patrioten i oss alle kryper frem når VÅR julebrus får det harde lag. Dette har resultert i mang en vennligsinnet krangel, dog med et hint av irritasjon til tider, og til sist julebrustesting. CB gjør det ikke så bra… Men det gjør ikke noe! Den er jul for meg!

Pakkekalender har jeg forresten også! Min kjære mamma har lagt ned det som må være timesvis med arbeid i den, og jeg nyter hver eneste pakke. Det er så koselig!

Advent på Solborg er rett og slett skikkelig koselig! Selv om jeg savner bakinga og den nydelige adventspynten som definerer vårt hus i desember. Det skal bli både utrolig koselig og litt rart å reise hjem i juleferien. Det skal bli så godt å være med alle der hjemme, samtidig som det blir uvant å være så lenge borte fra Solborg.

Men aller mest tror jeg det skal bli DIGG.

Dagens anbefaling: Nå vandrer fra hver en verdenskrok

Home!

Jeg er hjemme. Ordentlig HJEMME.
Sitter på rommet mitt, i senga mi, og hører på hunden min (vår)som sover. Føles braa:) Og det er når jeg sitter sånn her, at jeg finner ut hvor privilegert jeg er! Jeg får lov til å komme hjem til verdens beste mennesker! Min herlige familie, and my awesome friends! Jeg har vært på Kaffebørsen, kost meg hos Marie, spist pasta midt på natta med Lars, trent med Halvor og Martin, jobba på ICA, jeg og Maria har måttet få trøstende ord om framtida fra våre kjære venninner og livet har vært herlig!

Det er godt å være hjemme av og til!

Så til alle dere som gjør meg så glad: jeg er så glad i dere!

Samtidig må jeg slenge med at jeg koser meg på Solborg, og gleder meg til fortsettelsen, med alle de herlige menneskene der! But for now, I'm HOME! :)

Dagens anbefaling: Falling Away With You - Muse

Starten på nullnislashti

Her kommer et blogginnlegg som burde ha kommet for en god stund siden. Ingrids liv har tatt en brå vending, og det har ikke kommet mange oppdateringer fra oljebyen som nå huser enda en flekkefjæring. Jeg har flytta til Stavanger. Tjensvollveien 44 er mitt nye hjem. Her holder nemlig Solborg folkehøgskole til. Det ble ikke det store utland og prestisjeskole på meg i år, selv om jeg kom inn. For det gjorde jeg nemlig. Mange vil nok synes det er rart, ja, nærmest dårlig gjort å si nei til det noen vil karakterisere som en stor sjanse. Men for meg var det ikke det jeg skulle gjøre i 2009/2010. Jeg skulle slappe av. Uten press og prestasjonsangst. Derfor valgte jeg å sette mine føtter på et av de mange trappetrinnene Solborg har å by på. Det har jeg ikke angret på.
For the record: jeg driver da i alle fall med musikk og ”performing arts”. Yours truly danset i over 3 timer i går. Jeg skal ha sangtimer. Og er jeg heldig, får jeg være en av røverne i Kardemommeby. Jeg går nemlig på Rampelys. Sounds good, right?

Solborg er en herlig plass. De første dagene gikk riktignok med på å konsentrere seg om å huske mitt eget navn, noe som resulterte i at jeg kun husket hvert fjerde nye navn, sånn omtrent. Det var mye nytt, og jeg skal innrømme at jeg var både spent og nervøs. Det er ikke bare-bare å begynne på noe helt nytt, så å si ”alene”.
Nå kan jeg ganske mange navn. Og jeg har blitt godt kjent med mange. Det er noen virkelig gode folk her på skolen. Og minoriteten snakker bokmål. Det er funny. Trøndersk og kvinnheradsk spinner rundt i hodet mitt. Norge er allsidig. Og lite. ”Kjenner du han?” er en hyppig brukt setning. Festlig fenomen.

Jeg har det svært behagelig.

Skoledagene består av musikk, dans og drama, samt ballspill, kor, et par solidaritetsfag og gym. Der kan en gjøre hva en vil. Jeg har tatt sykkelen fatt. Ettermiddagene består av trening, synging, gitarspilling i ”stua” og filmer. Jeg har ikke noe ansvar, sett bort ifra å huske hvor jeg har lagt nøkkelen. Jeg leker mer enn jeg har gjort på lenge, og middagen blir servert på fat. Det er bare ett ord som kan beskrive min tilværelse for øyeblikket. Chill.

Awesome.

Har jeg sagt en del. Fordi jeg har det sånn, i alle fall ganske ofte. Folkehøgskole var et godt valg.
Cudos on the good choice, Ingrid. Takk, takk.

Så. Jeg skal prøve å hive inn et innlegg en gang i blant, men dere kjenner meg. I'll make no guaranties. Men jeg er her, i alle fall...

Dagens anbefaling: Hear You Me – Jimmy Eat World

Forresten! Retrokameraet mitt har blitt flittig brukt, og bilder betyr mer og mer for meg. Veggene mine er dekket av gode minner fra folk ”der hjemme”. Facebook er oppdatert med nye bilder, av nye opplevelser og nye folk.

Her er nokre døme.

Verdens fokus, akkurat nå

De siste ukene har vært dominert av én nyhet. Og følgene av den. Det er få som har latt denne nyheten gå hus fordi. Michael Jackson er død.
Jeg vet at det er noen som kanskje vil la dette innlegget forbli ulest. Mange mener nemlig at denne mediadekningen, oppmerksomheten og alt oppstyret denne personens bortgang har generert, ikke er rett. Noen mener at denne mannen ikke fortjener det, noen mener at det er urettferdig at verden retter fokus mot én manns død, mens mennesker dør hver gang vi blunker.

Jeg er en av de som forsvarer det. Ikke fordi jeg mener at Michael Jacksons liv var verdt mer enn et lite barns liv. Selvfølgelig mener jeg ikke det. Men MJ levde livet sitt i rampelyset, om enn noe ufrivillig til tider. Og få celebriteter har gjort like mye som The King of Pop. Barnestjerne, musikalsk geni og et stort mysterium. Nei, jeg kjenner ikke Michael Jackson. Ikke litt en gang. Det er det svært få som gjør.

Men har du hørt ”We Are The World”? Selvfølgelig har du det. 2.klassinger på SFO kan den, pappa kan den. Michael Jackson og Lionel Richie skrev låten, og sammen organiserte de ”USA for Africa” da Etiopia led under en enorm sultkatastrofe. Dette var til og med før Geldofs fantastiske arbeid med Live Aid så dagens lys. Michael Jackson donerte penger han fikk inn på hans Victory Tour til veldedige formål. Det samme gjorde han med alt overskuddet fra megahiten ”Man In The Mirror”. Han var med på å rette søkelyset mot HIV/AIDS på 80-tallet, da dette fortsatt var en kontroversiell sykdom mange dysset ned.

Jeg sier ikke at jeg vet alt om denne mannen. Jeg vet ikke en gang en brøkdel. Men at mannen fortjener respekt, og en verdig begravelse, og muligheten til å hvile i fred, det syns jeg. Han var et menneske. Uansett hvordan du snur og vender på det, så var det i bunn og grunn dét han var. Et menneske. Med familie som stotrende talte og sang i hans minnestund. De mintes en bror, en sønn og en far. Og verden inviterte seg selv, nærmest forlangte å få ta del i den. Jeg syns ikke den kunne blitt gjennomført på en mer verdig måte. Personligheten og jordnærheten, i den grad det er mulig når det gjelder The Jacksons, ble beholdt. Jeg syns det var flott at familiens og vennenes avskjed med en de var glad i fikk være slik det skal få være i en minnestund, naturlig og personlig.

Budskapet om et liv etter døden, og Guds velsignelse ble en også svært naturlig del. Fokuset var rettet på hvordan MJ brukte de talentet han hadde fått fra sin Skaper. Dette ble hyppig diskutert på Facebook i kveld, og jeg syns det Jarle Lode skrev var så fint. ”Gud har en plan med alle. Vi så litt av hans plan med MJ i dag”. Mange har fått Guds velsignelse lyst over seg i dag…

Til slutt vil jeg ta med to utdrag fra et par av Michael Jacksons tekster. De betyr for meg, og det er derfor jeg har valgt å ha dem med. Det første er fra sangen ”Will You Be There”. Den spilles på Free Willy, en film jeg elsket som liten. Jeg har også vært med på å synge sangen som oppvarming på en gospel-festival. Det er noe med dette verset, og melodien som hele tiden er i bakgrunnen. Håp.

Hold Me
Like The River Jordan
And I Will Then Say To Thee
You Are My Friend
Carry Me
Like You Are My Brother
Love Me Like A Mother
Would You Be There?

Det neste utdraget stammer fra “Man in The Mirror”, som jeg skrev litt om.
Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til?” Matt 7, 3

I'm starting with the man in the mirror
I'm asking him to change his ways
And no message could have been any clearer
If you wanna make the world a better place
Take a look at yourself, and make a change

Hvil i fred, Michael Jackson.

Dagens anbefaling: Will You Be There - Michael Jackson

Om å være solbrent, skole uten timer, Kaizers Orchestra og The end of an era

I det siste har ikke skoledagene akkurat vært fylt av ”meningsfull læring”. Eller noen slags form for læring i det hele tatt. På torsdag og fredag hadde jeg til sammen én økt. Det er mye.
Så resultatet av slike dager var en fredag tilbrakt på Grønnes. Å være med sjøen og spille volleyball i en tid italienerne ville kalt ”siesta” er ikke lurt for Ingrids nordiske (arktiske?) hud… Jeg smurte meg for sent, enough said… Bowling senere den kvelden ble en stiv opplevelse!











Så var det duket for festivalfølelse og sommerstemning på høyt nivå. Den etterlengtede frihelga (Hæ? Skakje du på jobb, Ingrid?) var her! Og jeg vendte snuten mot Bryne, Kaizers legendariske frontrekkes hjemsted. Vi tråkla oss gjennom juggel-boder, og endte opp inne på konsertområdet etter litt surr med en litt glemsom Thomas og some real fake ID action! Det var en småherlig opplevelse! Marit Larsen spilte opp på scenen med koselig sommermusikk og allsangfaktor på ett par-tre av låtene. Godkjent! Men jeg skal ærlig innrømme at det ikke var Marit larsen jeg var kommet for å se… Mine store helter entret scenen med et brak kalt ”Ompa til du dør”, og så var den noe mer høylydte festen i gang! Jeg koste meg!

1-2-3-4-5-6-7-8-9-10! La meg presentere Señor Torpedo!

Nå har jeg kommet til den noe mer bittersøte delen av dette sjeldne blogginnlegget. Den delen jeg så fint har valgt å kalle ”The end of an era”. Jeg er snart ferdig på videregående. Hvem kommer jeg til å holde kontakten med? Hvem ser jeg ikke igjen før reunionen?

Jeg vil i alle fall si at jeg har hatt tre utrolig fine år, Flekkefjord VGS har virkelig overrasket meg. En del inputs fra folk som merkelig nok ikke har gått på videregående i Flekkefjord, ga meg en litt bekymret følelse da jeg begynte på Uenes for nesten tre år siden. Men det er vært tre fine år, der jeg har blitt kjent med så mange herlige folk! Jeg er evig takknemlig for å ha havnet i den fantastiske klassen jeg gjorde! Jeg kommer virkelig til å savne dere!




Men nå er det klart for noe nytt, og jeg er klar for det! Livet på folkehøgskole, here I come!

Dagens anbefaling: Glass of Water - Coldplay

A real "must-hear"

When we can't find the words, it's Halleluja <3

When my soul has finally flown
The moment I am welcomed home
The first song that I will sing is hallelujah

- Tyrone Wells, All The Broken Hearts

Dagens anbefaling

...er Medisin og Psykiatri av det legendariske bandet fra Norges harde vestland. Har vært glad i liveversjonen lenge, men nå har CDen Våre Demoner gitt meg studioversjonen. Tusen hjertelig takk til Kaizers Orchestra!

Ellers er Ingrid russ, og gjør ifølge noen litt lite ut av det. Jeg har tatt to russeknuter da? ;) Bare vent, there is more to come! Kanskje jeg til og med drister meg til å se fem disneyfilmer på rad! Du og DU for en russ! Denne ville russen har forresten blitt gitt navnet "Jern-Ingrid". Hurra.

(Vår kjære russefotograf Guro står for bildet)

Også har jeg ett ord (navn) til dere alle: Bolaños! For en spiller! Start har tilsynelatende innført regelen "gi ballen til Bolaños, han vet nemlig hva han skal gjøre med den". Tippeligaens helt egen Messi, det er det han er. Det er en grunn til at Hulsker er toppscorer per dags dato, en grunn med fornavnet Christian.
Vi er Start, og vi er stolt av det!

Også vil jeg gjerne benytte anledningen til å si at det er meget koselig at Line har "fenge sæg ein heilt egen Morten":)